Bruk av informasjon om DNA-profiler fra private slektskapsdatabaser.

Politiet kan sjekke DNA-profilen knyttet til en sak mot databasene til private firmaer som selger DNA-tester. Genetiske selvtester har vokst i popularitet verden over, og de mest populære testene er tester for slektskap. Ved å søke mot disse databasene kan politiet spore opp mange flere enn dem som er registrert der, siden slektninger deler DNA.

Ofte brukes andre slektsforskningskilder, for eksempel kirkebøker og folketellinger, i kombinasjon med søk i DNA-databasene. Det kan være flere hundre personer må kartlegges for å finne frem til en mulig gjerningsperson. I dag er det enkelte av databasene som åpner for at deres kunder kan være søkbare for politiet dersom kunden har samtykket til dette. De siste årene har søk i private slektskapsdatabaser blitt brukt til å oppklare flere saker i andre land. Slektskapsdatabaser har ikke vært brukt av norsk politi, men er til utredning av Riksadvokaten. KRIPOS har i sammenheng med denne utredningen uttalt at metoden er tenkt forbeholdt alvorlig kriminalitet som drap, drapsforsøk og voldtekt.